Angst er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er irrasjonell frykt. Angst kan v\u00e6re knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller v\u00e6re en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.<\/p>\n\n\n\n
Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner. Tilstanden kan ogs\u00e5 v\u00e6re preget av vedvarende bekymringer, rastl\u00f8shet, uro, irritabilitet eller komme som plutselige anfall. Andre former for angst kan v\u00e6re knyttet til ting man ikke vet man er redd for.<\/p>\n\n\n\n
Angst inneb\u00e6rer ofte en rekke fysiske symptomer, som for eksempel:<\/h2>\n\n\n\n- tretthet<\/li>
- uro<\/li>
- hodepine<\/li>
- kvalme<\/li>
- nummenhet i hender og f\u00f8tter<\/li>
- muskelspenninger og\/eller muskelsmerter<\/li>
- problemer med \u00e5 svelge<\/li>
- pustevansker<\/li>
- konsentrasjonsvansker<\/li>
- skjelvinger og rykninger<\/li>
- irritabilitet<\/li>
- svetting<\/li>
- rastl\u00f8shet<\/li>
- s\u00f8vnproblemer<\/li>
- svimmelhet<\/li>
- hjertebank<\/li>
- redsel for \u00e5 d\u00f8<\/li>
- tristhet<\/li><\/ul>\n\n\n\n
![\"s\u00f8vnproblemer](\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/depressed-woman-suffering-from-insomnia-1024x726.jpg\")
s\u00f8vnproblemer er et av mange fysiske symptomer som kommer av angst.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\nEt sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unng\u00e5elsesatferd, n\u00e5r man aktivt unng\u00e5r steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral \u00e5rsak til at angsten opprettholdes, og kan v\u00e6re det st\u00f8rste problemet og utfordringen man opplever i det daglige. Det er ikke uvanlig \u00e5 ha flere angstdiagnoser samtidig. I tillegg er det en n\u00e6r sammenheng mellom angst og depresjon.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5rsaker for angst<\/h2>\n\n\n\n
\u00c5rsaker til at angst oppst\u00e5r er ikke helt klare, men det kan spille inn en rekke ulike faktorer som kan \u00f8ke risikoen for \u00e5 utvikle angst, som hendelser i barndommen, stress og personlighet. Vi vet ikke fullt ut hva som for\u00e5rsaker angstlidelser. Det kan ha sammenheng med forstyrrelser i de naturlig forekommende stoffene i hjernen, nevrotransmitterne, som serotonin, dopamin og noradrenalin. Andre \u00e5rsaker inkluderer ogs\u00e5 arv, milj\u00f8 og stress. Forskere er enige om at hvordan vi tenker og f\u00f8ler ofte p\u00e5virkes av:<\/p>\n\n\n\n
- hvordan vi ble oppdratt<\/li>
- hva som skjer med oss i livet<\/li>
- arv fra v\u00e5re foreldre som er avgj\u00f8rende for hvordan kroppen og hjernen utvikler seg<\/li>
- balansen mellom ulike kjemiske stoffer i hjernen<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Alle disse faktorene spiller en sammensatt rolle for hvor mye man bekymrer seg og hvor engstelig man er. \u00c5 kjenne p\u00e5 bekymring er en naturlig del av \u00e5 v\u00e6re et menneske.<\/p>\n\n\n\n![\"Portrait](\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/portrait-of-a-young-woman-with-anxiety-and-depression-problems-1024x695.jpg\")
Portrait of a young woman with anxiety and depression problems<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\nFem hovedtyper angst<\/h2>\n\n\n\n
Vi har fem hovedtyper av angst, som man opplever en eller flere av dersom man har angstlidelse.<\/p>\n\n\n\n
1.\u00a0Generalisert angstlidelse<\/h3>\n\n\n\n
Generalisert angstlidelse<\/a> er en tilstand med \u00abfrittflytende\u00bb angst, det vil si at angsten ikke er knyttet til spesifikke situasjoner eller gjenstander.<\/p>\n\n\n\nTilstanden preges av vedvarende sterk spenning, uro, rastl\u00f8shet og bekymringer, samt kroppslige symptomer som skjelving og svimmelhet. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst, for eksempel bekymring for at barna dine skal bli p\u00e5kj\u00f8rt, partneren din skal bli syk eller lignende. For \u00e5 f\u00e5 denne diagnosen m\u00e5 tilstanden ha vart i minst seks m\u00e5neder.<\/p>\n\n\n\n
2.\u00a0Panikklidelse<\/h3>\n\n\n\n
Panikklidelse kalles ogs\u00e5 panikkangst eller panikkanfall<\/a>. Angsten kommer br\u00e5tt og uten forvarsel, gjerne sammen med fysiske reaksjoner som pustevansker og kvelningsfornemmelser, hjertebank, svetting, skjelving, smerter i brystet, kvalme, svimmelhet, nummenhet, f\u00f8lelse av \u00e5 skulle besvime og d\u00f8dsangst. Disse anfallene kan v\u00e6re sv\u00e6rt skremmende.<\/p>\n\n\n\nFordi de kroppslige symptomene er s\u00e5 sterke, kan du mistolke dette og tro at du har f\u00e5tt en alvorlig kroppslig sykdom som for eksempel hjerteinfarkt eller slag. Dette kan f\u00f8re til at du blir var for endringer i kroppen, og opptatt av om du f\u00e5r raskere puls, tiltagende hjertebank, rask pust eller liknende.<\/p>\n\n\n\n
3. Fobier<\/h3>\n\n\n\n
Fobier<\/a> er irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. Det er vanlig \u00e5 dele inn fobier i tre hovedtyper: sosial fobi, spesifikke fobier og agorafobi.<\/p>\n\n\n\nVed sosial fobi er du redd for omgang med andre mennesker. Det kan v\u00e6re andre mennesker generelt eller bestemte grupper mennesker, eventuelt i bestemte situasjoner. Sosial fobi kan inneb\u00e6re en overdreven redsel for \u00e5 dumme deg ut eller bli ydmyket.<\/p>\n\n\n\n
Spesifikke fobier dreier seg om helt bestemte gjenstander eller situasjoner, som edderkopper, hunder, h\u00f8yder eller flyreiser.<\/p>\n\n\n\n
Agorafobi er frykt for \u00e5 forlate hjemmet og begi seg ut p\u00e5 omr\u00e5der som oppfattes som usikre. Denne fobien er s\u00e6rlig knyttet til \u00e5pne plasser og steder med mange mennesker, for eksempel butikker, offentlige transportmidler etc.<\/p>\n\n\n\n![\"Phobia](\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/phobia-portrait-of-a-fearful-troubled-woman-1024x682.jpg\")
Agorafobi er frykt for \u00e5 forlate hjemmet og begi seg ut p\u00e5 omr\u00e5der som oppfattes som usikre.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n4.\u00a0Posttraumatisk stresslidelse<\/h3>\n\n\n\n
Posttraumatisk stresslidelse<\/a> (PTSD) oppst\u00e5r som en forsinket eller langvarig reaksjon p\u00e5 en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Denne hendelsen kan inneb\u00e6re en trussel om d\u00f8d for en selv eller andre, eller mot ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Eksempler er katastrofer, alvorlige ulykker og voldtekt. Trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne og mulighet til \u00e5 mestre situasjonen.<\/p>\n\n\n\nDen opprinnelige skrekkopplevelsen gjenoppleves gjerne gjennom flashbacks, tanker eller mareritt. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne, fysiske smerter og s\u00f8vnproblemer (\u00abautonom hyperaktivitet\u00bb) og unnvikelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen. Dette kan v\u00e6re veldig energitappende.<\/p>\n\n\n\n
Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at du har konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Formelle diagnostiske kriterier krever at symptomene varer mer enn en m\u00e5ned, og at de for\u00e5rsaker betydelig svekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n
5.\u00a0Tvangslidelser<\/h3>\n\n\n\n
Tvangslidelser<\/a> arter seg som tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstankene er forbundet med angstforestillinger. Tvangshandlinger er ofte konsekvenser av tvangstankene og tjener til \u00e5 redusere angsten.\u200b<\/p>\n\n\n\nL\u00f8sninger for angst<\/h2>\n\n\n\n
Det finnes ulike m\u00e5ter, l\u00f8sninger og tiltak som kan forebygge og redusere angstlidelser. \u00c5 begynne med \u00e5 snakke med familie og venner man har tillit til, kan ofte hjelpe. Her setter man ord p\u00e5 egne f\u00f8lelser og f\u00e5r tilbakemelding fra andre, som kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 ta skrittet videre for \u00e5 f\u00e5 behandling eller hjelp.<\/p>\n\n\n\n
Det offentlige tilbudet<\/h2>\n\n\n\n
Gjennom offentlig hjelp har man tilgang til ulike helsetjenester:<\/p>\n\n\n\n
- Fastlege – det f\u00f8rste skrittet man gjerne tar er \u00e5 kontakte fastlege. Man kan fortelle legen om smerter eller andre kroppslige plager, men legen kan avdekke at det egentlig er en angstlidelse som ligger til grunn for plagene. Dersom legen ikke avdekker at det kan v\u00e6re snakk om angstlidelse, kan gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 oppdage dette problemet. Det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig at legen vurderer en helseunders\u00f8kelse og blodpr\u00f8ver for \u00e5 utelukke at plagene skyldes noe annet enn angst. Hos fastlege kan man f\u00e5 hjelp til \u00e5 finne et passende tilbud i kommunen, eller f\u00e5 henvisning til psykiatrisk poliklinikk eller private psykologer\/psykiatere for videre hjelp og behandling.<\/li>
- Kommunens psykiske helsetjeneste – kommunene har helsearbeidere innen psykisk helsevern, og mange har kommunalt ansatte psykologer<\/li>
- Rask Psykisk Helsehjelp – et kommunalt lavterskeltilbud for voksne (over 18 \u00e5r eller over 16 \u00e5r i enkelte kommuner), som har ulike typer angst og milde til moderate problemer innen depresjon, gjerne med s\u00f8vnproblemer i tillegg. Tjenesten er gratis og gir direkte hjelp uten henvisning fra lege. M\u00e5let er at man skal f\u00e5 tilbud om hjelp innen en til to uker slik at problemene ikke setter seg. Tjenesten er etablert, eller under etablering i 45 kommuner\/bydeler.<\/li>
- Psykiatrisk poliklinikk innenfor spesialisthelsetjenesten – her trenger man henvisning gjennom fastlege.<\/li>
- Familievernkontor – psykiske lidelser kan v\u00e6re tilknyttet problemer innad i familien, som vansker i parforhold, skilsmisser osv. Da kan hjelp fra et familiekontor v\u00e6re et egnet tilbud.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
![\"Doctor](\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/doctor-giving-encouragement-to-elderly-patient-1024x682.jpg\")
Det f\u00f8rste skrittet man gjerne tar er \u00e5 kontakte fastlege.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\nDet private tilbudet<\/h2>\n\n\n\n- Private psykologer eller psykiatere – fastlege kan ogs\u00e5 henvise til disse. Noen har offentlig driftstilskudd, slik at man kun betaler en egenandel. Det finnes ogs\u00e5 private psykologer som kun jobber med barn og ungdom.<\/li>
- Selvhjelpsgrupper – mange har utbytte av \u00e5 delta i selvhjelpsgrupper. Her treffer man andre med tilsvarende problemer, som gj\u00f8r at man kan f\u00f8le seg litt mindre alene. Dessuten kan det v\u00e6re mer inspirerende \u00e5 arbeide med problemene med utgangspunkt i et anerkjennende og trygt fellesskap.<\/li>
- Angstringen Norge – en stiftelse med m\u00e5l om \u00e5 spre erfaringsbasert kunnskap om angst og selvhjelp. Angstringen sprer kunnskap og starter forskjellige grupper.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Behandling av angst<\/h2>\n\n\n\n
Informasjon, veiledning og god hjelp er viktig for \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 mestre angst. Ved \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt kunnskap og forst\u00e5else om hva som skjer i kroppen og hjernen under et angstanfall, kan gj\u00f8re at angsten oppleves som mindre plagsom. Kunnskap og informasjon kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 opps\u00f8ke behandling, og \u00f8ke forst\u00e5elsen av hvorfor behandlingen er som den er.<\/p>\n\n\n\n
Hvis man f\u00f8ler at angsten g\u00e5r utover livskvaliteten din, og for eksempel stopper deg fra \u00e5 gj\u00f8re det du pleier eller har lyst til, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 opps\u00f8ke hjelp for \u00e5 bli kvitt dette.<\/p>\n\n\n\n
- Eksponeringsbehandling – en godt vitenskapelig dokumentert metode som ofte gir god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram fors\u00f8ker \u00e5 bryte dysfunksjonelle atferdsm\u00f8nstre. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler l\u00e6rer du deg til gradvis \u00e5 n\u00e6rme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan v\u00e6re krevende, men gir god effekt.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
<\/a> <\/h3>\n\n\n\n![\"Asian](\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/asian-unhappy-woman-having-psychological-problem-feeling-anxiety-depression-upset-and-grief-1024x682.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n- Kognitiv terapi – en strukturert form for samtaleterapi, som forener elementer fra atferdsterapi og mer tradisjonell psykoterapi. Kjernen i kognitiv terapi er \u00e5 st\u00f8tte brukeren\/pasienten i \u00e5 mestre sine livsproblemer, og \u00e5 endre uhensiktsmessige tankem\u00f8nstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene. Terapien er et aktivt samarbeid mellom pasient og terapeut. Gjennom samtaler \u00f8ker pasientens innsikt i egne tankeprosesser og fortolkning av virkeligheten.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
- Psykomotorisk fysioterapi – dette kan virke like bra som kognitiv terapi. Ved psykomotorisk fysioterapi l\u00e6rer du deg \u00e5 slappe av i kropp og sinn, og takle stress. Disse to terapiformene kan ogs\u00e5 brukes i kombinasjon.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
<\/a> <\/h3>\n\n\n\n
Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unng\u00e5elsesatferd, n\u00e5r man aktivt unng\u00e5r steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral \u00e5rsak til at angsten opprettholdes, og kan v\u00e6re det st\u00f8rste problemet og utfordringen man opplever i det daglige. Det er ikke uvanlig \u00e5 ha flere angstdiagnoser samtidig. I tillegg er det en n\u00e6r sammenheng mellom angst og depresjon.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5rsaker for angst<\/h2>\n\n\n\n
\u00c5rsaker til at angst oppst\u00e5r er ikke helt klare, men det kan spille inn en rekke ulike faktorer som kan \u00f8ke risikoen for \u00e5 utvikle angst, som hendelser i barndommen, stress og personlighet. Vi vet ikke fullt ut hva som for\u00e5rsaker angstlidelser. Det kan ha sammenheng med forstyrrelser i de naturlig forekommende stoffene i hjernen, nevrotransmitterne, som serotonin, dopamin og noradrenalin. Andre \u00e5rsaker inkluderer ogs\u00e5 arv, milj\u00f8 og stress. Forskere er enige om at hvordan vi tenker og f\u00f8ler ofte p\u00e5virkes av:<\/p>\n\n\n\n
- hvordan vi ble oppdratt<\/li>
- hva som skjer med oss i livet<\/li>
- arv fra v\u00e5re foreldre som er avgj\u00f8rende for hvordan kroppen og hjernen utvikler seg<\/li>
- balansen mellom ulike kjemiske stoffer i hjernen<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Alle disse faktorene spiller en sammensatt rolle for hvor mye man bekymrer seg og hvor engstelig man er. \u00c5 kjenne p\u00e5 bekymring er en naturlig del av \u00e5 v\u00e6re et menneske.<\/p>\n\n\n\n
Portrait of a young woman with anxiety and depression problems<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n Fem hovedtyper angst<\/h2>\n\n\n\n
Vi har fem hovedtyper av angst, som man opplever en eller flere av dersom man har angstlidelse.<\/p>\n\n\n\n
1.\u00a0Generalisert angstlidelse<\/h3>\n\n\n\n
Generalisert angstlidelse<\/a> er en tilstand med \u00abfrittflytende\u00bb angst, det vil si at angsten ikke er knyttet til spesifikke situasjoner eller gjenstander.<\/p>\n\n\n\n
Tilstanden preges av vedvarende sterk spenning, uro, rastl\u00f8shet og bekymringer, samt kroppslige symptomer som skjelving og svimmelhet. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst, for eksempel bekymring for at barna dine skal bli p\u00e5kj\u00f8rt, partneren din skal bli syk eller lignende. For \u00e5 f\u00e5 denne diagnosen m\u00e5 tilstanden ha vart i minst seks m\u00e5neder.<\/p>\n\n\n\n
2.\u00a0Panikklidelse<\/h3>\n\n\n\n
Panikklidelse kalles ogs\u00e5 panikkangst eller panikkanfall<\/a>. Angsten kommer br\u00e5tt og uten forvarsel, gjerne sammen med fysiske reaksjoner som pustevansker og kvelningsfornemmelser, hjertebank, svetting, skjelving, smerter i brystet, kvalme, svimmelhet, nummenhet, f\u00f8lelse av \u00e5 skulle besvime og d\u00f8dsangst. Disse anfallene kan v\u00e6re sv\u00e6rt skremmende.<\/p>\n\n\n\n
Fordi de kroppslige symptomene er s\u00e5 sterke, kan du mistolke dette og tro at du har f\u00e5tt en alvorlig kroppslig sykdom som for eksempel hjerteinfarkt eller slag. Dette kan f\u00f8re til at du blir var for endringer i kroppen, og opptatt av om du f\u00e5r raskere puls, tiltagende hjertebank, rask pust eller liknende.<\/p>\n\n\n\n
3. Fobier<\/h3>\n\n\n\n
Fobier<\/a> er irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. Det er vanlig \u00e5 dele inn fobier i tre hovedtyper: sosial fobi, spesifikke fobier og agorafobi.<\/p>\n\n\n\n
Ved sosial fobi er du redd for omgang med andre mennesker. Det kan v\u00e6re andre mennesker generelt eller bestemte grupper mennesker, eventuelt i bestemte situasjoner. Sosial fobi kan inneb\u00e6re en overdreven redsel for \u00e5 dumme deg ut eller bli ydmyket.<\/p>\n\n\n\n
Spesifikke fobier dreier seg om helt bestemte gjenstander eller situasjoner, som edderkopper, hunder, h\u00f8yder eller flyreiser.<\/p>\n\n\n\n
Agorafobi er frykt for \u00e5 forlate hjemmet og begi seg ut p\u00e5 omr\u00e5der som oppfattes som usikre. Denne fobien er s\u00e6rlig knyttet til \u00e5pne plasser og steder med mange mennesker, for eksempel butikker, offentlige transportmidler etc.<\/p>\n\n\n\n
Agorafobi er frykt for \u00e5 forlate hjemmet og begi seg ut p\u00e5 omr\u00e5der som oppfattes som usikre.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n 4.\u00a0Posttraumatisk stresslidelse<\/h3>\n\n\n\n
Posttraumatisk stresslidelse<\/a> (PTSD) oppst\u00e5r som en forsinket eller langvarig reaksjon p\u00e5 en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Denne hendelsen kan inneb\u00e6re en trussel om d\u00f8d for en selv eller andre, eller mot ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Eksempler er katastrofer, alvorlige ulykker og voldtekt. Trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne og mulighet til \u00e5 mestre situasjonen.<\/p>\n\n\n\n
Den opprinnelige skrekkopplevelsen gjenoppleves gjerne gjennom flashbacks, tanker eller mareritt. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne, fysiske smerter og s\u00f8vnproblemer (\u00abautonom hyperaktivitet\u00bb) og unnvikelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen. Dette kan v\u00e6re veldig energitappende.<\/p>\n\n\n\n
Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at du har konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Formelle diagnostiske kriterier krever at symptomene varer mer enn en m\u00e5ned, og at de for\u00e5rsaker betydelig svekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n
5.\u00a0Tvangslidelser<\/h3>\n\n\n\n
Tvangslidelser<\/a> arter seg som tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstankene er forbundet med angstforestillinger. Tvangshandlinger er ofte konsekvenser av tvangstankene og tjener til \u00e5 redusere angsten.\u200b<\/p>\n\n\n\n
L\u00f8sninger for angst<\/h2>\n\n\n\n
Det finnes ulike m\u00e5ter, l\u00f8sninger og tiltak som kan forebygge og redusere angstlidelser. \u00c5 begynne med \u00e5 snakke med familie og venner man har tillit til, kan ofte hjelpe. Her setter man ord p\u00e5 egne f\u00f8lelser og f\u00e5r tilbakemelding fra andre, som kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 ta skrittet videre for \u00e5 f\u00e5 behandling eller hjelp.<\/p>\n\n\n\n
Det offentlige tilbudet<\/h2>\n\n\n\n
Gjennom offentlig hjelp har man tilgang til ulike helsetjenester:<\/p>\n\n\n\n
- Fastlege – det f\u00f8rste skrittet man gjerne tar er \u00e5 kontakte fastlege. Man kan fortelle legen om smerter eller andre kroppslige plager, men legen kan avdekke at det egentlig er en angstlidelse som ligger til grunn for plagene. Dersom legen ikke avdekker at det kan v\u00e6re snakk om angstlidelse, kan gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 oppdage dette problemet. Det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig at legen vurderer en helseunders\u00f8kelse og blodpr\u00f8ver for \u00e5 utelukke at plagene skyldes noe annet enn angst. Hos fastlege kan man f\u00e5 hjelp til \u00e5 finne et passende tilbud i kommunen, eller f\u00e5 henvisning til psykiatrisk poliklinikk eller private psykologer\/psykiatere for videre hjelp og behandling.<\/li>
- Kommunens psykiske helsetjeneste – kommunene har helsearbeidere innen psykisk helsevern, og mange har kommunalt ansatte psykologer<\/li>
- Rask Psykisk Helsehjelp – et kommunalt lavterskeltilbud for voksne (over 18 \u00e5r eller over 16 \u00e5r i enkelte kommuner), som har ulike typer angst og milde til moderate problemer innen depresjon, gjerne med s\u00f8vnproblemer i tillegg. Tjenesten er gratis og gir direkte hjelp uten henvisning fra lege. M\u00e5let er at man skal f\u00e5 tilbud om hjelp innen en til to uker slik at problemene ikke setter seg. Tjenesten er etablert, eller under etablering i 45 kommuner\/bydeler.<\/li>
- Psykiatrisk poliklinikk innenfor spesialisthelsetjenesten – her trenger man henvisning gjennom fastlege.<\/li>
- Familievernkontor – psykiske lidelser kan v\u00e6re tilknyttet problemer innad i familien, som vansker i parforhold, skilsmisser osv. Da kan hjelp fra et familiekontor v\u00e6re et egnet tilbud.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Det f\u00f8rste skrittet man gjerne tar er \u00e5 kontakte fastlege.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n Det private tilbudet<\/h2>\n\n\n\n
- Private psykologer eller psykiatere – fastlege kan ogs\u00e5 henvise til disse. Noen har offentlig driftstilskudd, slik at man kun betaler en egenandel. Det finnes ogs\u00e5 private psykologer som kun jobber med barn og ungdom.<\/li>
- Selvhjelpsgrupper – mange har utbytte av \u00e5 delta i selvhjelpsgrupper. Her treffer man andre med tilsvarende problemer, som gj\u00f8r at man kan f\u00f8le seg litt mindre alene. Dessuten kan det v\u00e6re mer inspirerende \u00e5 arbeide med problemene med utgangspunkt i et anerkjennende og trygt fellesskap.<\/li>
- Angstringen Norge – en stiftelse med m\u00e5l om \u00e5 spre erfaringsbasert kunnskap om angst og selvhjelp. Angstringen sprer kunnskap og starter forskjellige grupper.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Behandling av angst<\/h2>\n\n\n\n
Informasjon, veiledning og god hjelp er viktig for \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 mestre angst. Ved \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt kunnskap og forst\u00e5else om hva som skjer i kroppen og hjernen under et angstanfall, kan gj\u00f8re at angsten oppleves som mindre plagsom. Kunnskap og informasjon kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 opps\u00f8ke behandling, og \u00f8ke forst\u00e5elsen av hvorfor behandlingen er som den er.<\/p>\n\n\n\n
Hvis man f\u00f8ler at angsten g\u00e5r utover livskvaliteten din, og for eksempel stopper deg fra \u00e5 gj\u00f8re det du pleier eller har lyst til, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 opps\u00f8ke hjelp for \u00e5 bli kvitt dette.<\/p>\n\n\n\n
- Eksponeringsbehandling – en godt vitenskapelig dokumentert metode som ofte gir god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram fors\u00f8ker \u00e5 bryte dysfunksjonelle atferdsm\u00f8nstre. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler l\u00e6rer du deg til gradvis \u00e5 n\u00e6rme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan v\u00e6re krevende, men gir god effekt.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
<\/a> <\/h3>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\n- Kognitiv terapi – en strukturert form for samtaleterapi, som forener elementer fra atferdsterapi og mer tradisjonell psykoterapi. Kjernen i kognitiv terapi er \u00e5 st\u00f8tte brukeren\/pasienten i \u00e5 mestre sine livsproblemer, og \u00e5 endre uhensiktsmessige tankem\u00f8nstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene. Terapien er et aktivt samarbeid mellom pasient og terapeut. Gjennom samtaler \u00f8ker pasientens innsikt i egne tankeprosesser og fortolkning av virkeligheten.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
- Psykomotorisk fysioterapi – dette kan virke like bra som kognitiv terapi. Ved psykomotorisk fysioterapi l\u00e6rer du deg \u00e5 slappe av i kropp og sinn, og takle stress. Disse to terapiformene kan ogs\u00e5 brukes i kombinasjon.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
<\/a> <\/h3>\n\n\n\n
- Psykomotorisk fysioterapi – dette kan virke like bra som kognitiv terapi. Ved psykomotorisk fysioterapi l\u00e6rer du deg \u00e5 slappe av i kropp og sinn, og takle stress. Disse to terapiformene kan ogs\u00e5 brukes i kombinasjon.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
- Kognitiv terapi – en strukturert form for samtaleterapi, som forener elementer fra atferdsterapi og mer tradisjonell psykoterapi. Kjernen i kognitiv terapi er \u00e5 st\u00f8tte brukeren\/pasienten i \u00e5 mestre sine livsproblemer, og \u00e5 endre uhensiktsmessige tankem\u00f8nstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene. Terapien er et aktivt samarbeid mellom pasient og terapeut. Gjennom samtaler \u00f8ker pasientens innsikt i egne tankeprosesser og fortolkning av virkeligheten.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
- Eksponeringsbehandling – en godt vitenskapelig dokumentert metode som ofte gir god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram fors\u00f8ker \u00e5 bryte dysfunksjonelle atferdsm\u00f8nstre. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler l\u00e6rer du deg til gradvis \u00e5 n\u00e6rme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan v\u00e6re krevende, men gir god effekt.<\/li><\/ul>\n\n\n\n