{"id":17952,"date":"2023-03-05T11:45:17","date_gmt":"2023-03-05T09:45:17","guid":{"rendered":"https:\/\/velbehagklinikk.no\/?p=17952"},"modified":"2023-03-05T11:45:17","modified_gmt":"2023-03-05T09:45:17","slug":"astma","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/astma\/","title":{"rendered":"Astma: \u00c5rsaker, behandling og hvordan kontrollere det"},"content":{"rendered":"\n

Astma \u2013 kort forklart<\/h2>\n\n\n\n

Astma er en tilstand der luftveiene dine smalner, hovner opp<\/a> og kan produsere ekstra slim<\/a>. Dette kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 puste og utl\u00f8se hoste, en pipelyd (piping) n\u00e5r du puster ut og kortpustethet.<\/p>\n\n\n\n

For noen mennesker er astma en liten plage. For andre kan det v\u00e6re et stort problem som forstyrrer daglige aktiviteter og kan f\u00f8re til et livstruende astmaanfall.<\/p>\n\n\n\n

Astma kan ikke kureres, men symptomene kan kontrolleres. Fordi astma ofte endres over tid, er det viktig at du samarbeider med legen din for \u00e5 spore tegn og symptomer, slik at du kan justere behandlingen etter behov.<\/p>\n\n\n\n

Hva er astma?<\/h2>\n\n\n\n

Astma er en sykdom som p\u00e5virker lungene dine. Det er en av de vanligste langtidssykdommene hos barn, men voksne kan ogs\u00e5 ha astma. Astma for\u00e5rsaker hvesing, tetthet i brystet og hoste om natten eller tidlig om morgenen. Hvis du har astma, har du det hele tiden, men du vil bare f\u00e5 astmaanfall n\u00e5r noe plager lungene dine.<\/p>\n\n\n\n

Vi kjenner ikke til alt som kan for\u00e5rsake astma, men vi vet at genetiske, milj\u00f8messige og yrkesmessige faktorer har v\u00e6rt knyttet til utvikling av astma.<\/p>\n\n\n\n

Hvis noen i din n\u00e6rmeste familie har astma, er det mer sannsynlig at du har det. «Atopi<\/a>«, den genetiske tendensen til \u00e5 utvikle en allergisk sykdom, kan spille en stor rolle i utviklingen av allergisk astma. Imidlertid er ikke all astma allergisk astma.<\/p>\n\n\n\n

\"Bl\u00e5
Bl\u00e5 astmainhalator<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

\u00c5 bli utsatt for ting i milj\u00f8et, som mugg eller fuktighet, allergener som st\u00f8vmidd og passiv tobakksr\u00f8yk, kan v\u00e6rt knyttet til utvikling av astma. Luftforurensning og viral lungeinfeksjon kan ogs\u00e5 f\u00f8re til astma.<\/p>\n\n\n\n

Yrkesmessig astma oppst\u00e5r n\u00e5r noen som aldri har hatt astma utvikler det fordi han eller hun er utsatt for noe p\u00e5 jobben. Dette kan skje hvis du utvikler allergi mot noe p\u00e5 jobben, som mugg, eller hvis du blir utsatt for irriterende stoffer som trest\u00f8v eller kjemikalier p\u00e5 jobb om og om igjen med sm\u00e5 doser, eller i hendelser som p\u00e5f\u00f8rer store enkeltdoser av irriterende stoffer. <\/p>\n\n\n\n

Symptomer<\/h2>\n\n\n\n

Astmasymptomer varierer fra person til person. Du kan ha sjeldne astmaanfall, ha symptomer bare til bestemte tider – for eksempel n\u00e5r du trener – eller ha symptomer hele tiden.<\/p>\n\n\n\n

Astma tegn og symptomer inkluderer:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  • Kortpustethet<\/li>\n\n\n\n
  • Tetthet eller smerte i brystet<\/li>\n\n\n\n
  • Piping n\u00e5r du puster ut, som er et vanlig tegn p\u00e5 astma hos barn<\/li>\n\n\n\n
  • S\u00f8vnproblemer for\u00e5rsaket av kortpustethet, hoste eller hvesing<\/li>\n\n\n\n
  • Hoste eller hvesende pust som forverres av et luftveisvirus, som forkj\u00f8lelse eller influensa<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    Tegn p\u00e5 at astmaen din sannsynligvis forverres inkluderer:<\/p>\n\n\n\n

      \n
    • Astma tegn og symptomer som er hyppigere og plagsomme<\/li>\n\n\n\n
    • \u00d8kende pustevansker, m\u00e5lt med en enhet som brukes til \u00e5 sjekke hvor godt lungene dine fungerer (peak flow meter)<\/li>\n\n\n\n
    • Behovet for \u00e5 bruke en hurtiglindrende inhalator oftere<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

      For noen mennesker blusser astmategn og symptomer opp i visse situasjoner:<\/p>\n\n\n\n

        \n
      • Anstrengelsesutl\u00f8st astma,<\/strong> som kan v\u00e6re verre n\u00e5r luften er kald og t\u00f8rr<\/li>\n\n\n\n
      • Yrkesmessig astma,<\/strong> utl\u00f8st av irriterende stoffer p\u00e5 arbeidsplassen som kjemiske r\u00f8yk, gasser eller st\u00f8v<\/li>\n\n\n\n
      • Allergi-indusert astma,<\/strong> utl\u00f8st av luftb\u00e5rne stoffer, som pollen, muggsporer, kakerlakkavfall, eller partikler av hud, h\u00e5r og avfallsstoffer fra spytt som oppst\u00e5r i hjemmet n\u00e5r du har kj\u00e6ledyr<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
        \"Kortpusthet
        Kortpusthet er et av mange tegn p\u00e5 Astma<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

        N\u00e5r b\u00f8r du opps\u00f8ke lege<\/h2>\n\n\n\n

        S\u00f8k akuttbehandling<\/strong><\/p>\n\n\n\n

        Alvorlige astmaanfall kan v\u00e6re livstruende. Snakk med legen din for \u00e5 finne ut hva du skal gj\u00f8re n\u00e5r tegn og symptomer forverres – og n\u00e5r du trenger akutt behandling. Tegn p\u00e5 en astma-n\u00f8dsituasjon inkluderer:<\/p>\n\n\n\n

          \n
        • Rask forverring av kortpustethet eller hvesing<\/li>\n\n\n\n
        • Ingen forbedring selv etter bruk av en hurtigvirkende inhalator<\/li>\n\n\n\n
        • Kortpustethet n\u00e5r du gj\u00f8r minimalt med fysisk aktivitet<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

          Kontakt legen din<\/strong><\/p>\n\n\n\n

            \n
          • Hvis du tror du har astma.<\/strong> Hvis du har hyppig hoste eller hvesing som varer mer enn noen f\u00e5 dager eller andre tegn eller symptomer p\u00e5 astma, b\u00f8r du kontakte legen din. Tidlig behandling av astma kan forhindre langvarig lungeskade og bidra til \u00e5 forhindre at tilstanden blir verre over tid.<\/li>\n\n\n\n
          • For \u00e5 overv\u00e5ke astmaen din etter diagnose.<\/strong> Hvis du vet at du har astma, samarbeid med legen din for \u00e5 holde det under kontroll. God langsiktig kontroll hjelper deg til \u00e5 f\u00f8le deg bedre i hverdagen og kan forhindre et livstruende astmaanfall.<\/li>\n\n\n\n
          • Hvis astmasymptomene dine blir verre.<\/strong> Kontakt legen din med en gang hvis medisinen din ikke ser ut til \u00e5 lindre symptomene dine eller hvis du trenger \u00e5 bruke hurtigvirkende inhalator oftere. Ikke ta mer medisiner enn foreskrevet uten \u00e5 konsultere legen din f\u00f8rst. Overbruk av astmamedisiner kan for\u00e5rsake bivirkninger og kan gj\u00f8re astmaen verre.<\/li>\n\n\n\n
          • For \u00e5 vurdere behandlingen din.<\/strong> Astma endres ofte over tid. G\u00e5 regelmessig til legen for \u00e5 diskutere symptomene dine og foreta n\u00f8dvendige behandlingsjusteringer.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
            \"Physician
            Kontakt legen din hvis du tror du har astma.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

            Hva utl\u00f8ser astma<\/h2>\n\n\n\n

            Det er ikke klart hvorfor noen mennesker f\u00e5r astma og andre ikke, men det er sannsynligvis p\u00e5 grunn av en kombinasjon av milj\u00f8messige og arvelige (genetiske) faktorer.<\/p>\n\n\n\n

            Astma-triggere<\/strong><\/p>\n\n\n\n

            Eksponering for ulike irritanter og stoffer som utl\u00f8ser allergi (allergener) kan utl\u00f8se tegn og symptomer p\u00e5 astma. Astma-triggere er forskjellige fra person til person og kan omfatte:<\/p>\n\n\n\n

              \n
            • Luftb\u00e5rne allergener, som pollen, st\u00f8vmidd, muggsporer, flass fra kj\u00e6ledyr eller partikler av kakerlakkavf\u00f8ring. <\/li>\n\n\n\n
            • Luftveisinfeksjoner, som forkj\u00f8lelse<\/li>\n\n\n\n
            • Fysisk aktivitet<\/li>\n\n\n\n
            • Kald luft<\/li>\n\n\n\n
            • Luftforurensninger og irriterende stoffer, som r\u00f8yk<\/li>\n\n\n\n
            • Visse medisiner, inkludert betablokkere, aspirin og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, som ibuprofen  og naproxen.<\/li>\n\n\n\n
            • Sterke f\u00f8lelser og stress<\/li>\n\n\n\n
            • Sulfitter og konserveringsmidler tilsatt noen typer mat og drikke, inkludert reker, t\u00f8rket frukt, bearbeidede poteter, \u00f8l og vin<\/li>\n\n\n\n
            • Gastro\u00f8sofageal reflukssykdom, en tilstand der magesyrer kommer opp gjennom halsen i halsen, ogs\u00e5 kjent som refluks. <\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
              \"Unhealthy
              Stress er en normal trigger for astma.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

              Hva er et astmaanfall?<\/h2>\n\n\n\n

              Et astmaanfall kan omfatte hoste, tetthet i brystet, hvesing og pusteproblemer. Anfallet skjer i kroppens luftveier, som er banene som f\u00f8rer luft til lungene. N\u00e5r luften beveger seg gjennom lungene dine, blir luftveiene gradvis mindre, som grenene p\u00e5 et tre er mindre enn trestammen. Under et astmaanfall svulmer sidene av luftveiene i lungene og luftveiene krymper. Mindre luft kommer inn og ut av lungene dine, og slimet som kroppen din lager, tetter luftveiene.<\/p>\n\n\n\n

              Du kan kontrollere astmaen din ved \u00e5 kjenne til varseltegnene p\u00e5 et astmaanfall, holde deg unna ting som for\u00e5rsaker et anfall og f\u00f8lge legens r\u00e5d. N\u00e5r du kontrollerer astmaen din:<\/p>\n\n\n\n

                \n
              • du vil ikke ha symptomer som hvesing eller hoste,<\/li>\n\n\n\n
              • du vil sove bedre,<\/li>\n\n\n\n
              • du vil ikke g\u00e5 glipp av jobb eller skole,<\/li>\n\n\n\n
              • du kan delta i alle fysiske aktiviteter, og<\/li>\n\n\n\n
              • du trenger ikke \u00e5 g\u00e5 til sykehuset.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
                \"Good
                God s\u00f8vn er en fordel med \u00e5 f\u00e5 kontroll over astmaen din.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

                Hva for\u00e5rsaker et astmaanfall?<\/h2>\n\n\n\n

                Et astmaanfall kan skje n\u00e5r du blir utsatt for «astma-triggere». Dine astma-triggere kan v\u00e6re veldig forskjellige fra andres astma-triggere. Kjenn triggerne dine og l\u00e6r hvordan du unng\u00e5r dem. Se opp for et anfall n\u00e5r du ikke kan unng\u00e5 triggerne dine. Noen av de vanligste triggerne er tobakksr\u00f8yk, st\u00f8vmidd, utend\u00f8rs luftforurensning, kakerlakkallergen, kj\u00e6ledyr, mugg, r\u00f8yk fra brennende ved eller gress, og infeksjoner som influensa.<\/p>\n\n\n\n

                Hvordan behandles astma?<\/h2>\n\n\n\n

                Ta medisinen akkurat slik legen din forteller deg, og hold deg unna ting som kan utl\u00f8se et angrep for \u00e5 kontrollere astmaen din.<\/p>\n\n\n\n

                Ikke alle med astma tar ikke samme medisin.<\/p>\n\n\n\n

                Du kan puste inn noen medisiner og ta andre medisiner som en pille. Astmamedisiner kommer i to typer – rask lindring og langsiktig kontroll. Hurtiglindrende medisiner kontrollerer symptomene p\u00e5 et astmaanfall. Hvis du trenger \u00e5 bruke slike medisiner mer og mer b\u00f8r du  bes\u00f8ke legen for \u00e5 se om du trenger en annen medisin.<\/p>\n\n\n\n

                Langtidskontrollmedisiner hjelper deg \u00e5 f\u00e5 f\u00e6rre og mildere anfall, men de hjelper deg ikke mens du har et astmaanfall.<\/p>\n\n\n\n

                Astmamedisiner kan ha bivirkninger, men de fleste bivirkningene er milde og g\u00e5r snart over. Sp\u00f8r legen din om bivirkningene av medisinene dine.<\/p>\n\n\n\n

                Husk – du kan kontrollere astmaen din. Lag din egen handlingsplan for astma med legens hjelp. Bestem hvem som skal ha en kopi av planen din og hvor han eller hun skal oppbevare den. Ta langtidskontrollmedisinen din selv n\u00e5r du ikke har symptomer.<\/p>\n\n\n\n

                Risikofaktorer<\/h2>\n\n\n\n

                En rekke faktorer antas \u00e5 \u00f8ke sjansene dine for \u00e5 utvikle astma. De inkluderer:<\/p>\n\n\n\n

                  \n
                • \u00c5 ha noen i familien med astma, for eksempel en forelder eller s\u00f8sken<\/li>\n\n\n\n
                • \u00c5 ha en annen allergisk tilstand, for eksempel atopisk dermatitt – som for\u00e5rsaker r\u00f8d, kl\u00f8ende hud – eller h\u00f8ysnue – som for\u00e5rsaker rennende nese, tetthet og kl\u00f8ende \u00f8yne<\/li>\n\n\n\n
                • \u00c5 v\u00e6re overvektig<\/li>\n\n\n\n
                • \u00c5 v\u00e6re r\u00f8yker<\/li>\n\n\n\n
                • Eksponering for passiv r\u00f8yking<\/li>\n\n\n\n
                • Eksponering for avgasser eller andre typer forurensning<\/li>\n\n\n\n
                • Eksponering for kjemikalier som brukes i jordbruk, fris\u00f8r og produksjon, eller andre irriterende stoffer p\u00e5 arbeidsplassen<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
                  \"Smoking\"
                  Eksponering av r\u00f8yk er en stor p\u00e5virkningsfaktor for astma.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

                  Komplikasjoner<\/h2>\n\n\n\n

                  Astmakomplikasjoner inkluderer:<\/p>\n\n\n\n

                    \n
                  • Tegn og symptomer som forstyrrer s\u00f8vn, arbeid og andre aktiviteter<\/li>\n\n\n\n
                  • Sykedager fra jobb eller skole under astma-oppbluss<\/li>\n\n\n\n
                  • En permanent innsnevring av r\u00f8rene som f\u00f8rer luft til og fra lungene (bronkier), som p\u00e5virker hvor godt du kan puste<\/li>\n\n\n\n
                  • Legevaktbes\u00f8k og sykehusinnleggelser for alvorlige astmaanfall<\/li>\n\n\n\n
                  • Bivirkninger fra langvarig bruk av noen medisiner som brukes til \u00e5 stabilisere alvorlig astma<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                    Riktig behandling gj\u00f8r en stor forskjell n\u00e5r det gjelder \u00e5 forebygge b\u00e5de kortsiktige og langsiktige komplikasjoner for\u00e5rsaket av astma.<\/p>\n\n\n\n

                    Forebygging<\/h2>\n\n\n\n

                    Selv om det ikke er noen m\u00e5te \u00e5 forhindre astma p\u00e5, kan du og legen din lage en trinn-for-trinn-plan for \u00e5 leve med tilstanden din og forhindre astmaanfall.<\/p>\n\n\n\n

                      \n
                    • F\u00f8lg din handlingsplan for astma.<\/strong> Skriv en detaljert plan for \u00e5 ta medisiner og h\u00e5ndtere et astmaanfall med legen din og helseteamet. S\u00f8rg da for \u00e5 f\u00f8lge planen din.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                      Astma er en p\u00e5g\u00e5ende tilstand som krever regelmessig overv\u00e5king og behandling. \u00c5 ta kontroll over behandlingen din kan kan gi deg f\u00f8lelsen av mer i kontroll over livet ditt.<\/p>\n\n\n\n

                        \n
                      • Bli vaksinert for influensa og lungebetennelse.<\/strong> \u00c5 holde seg oppdatert med vaksinasjoner kan forhindre at influensa og lungebetennelse utl\u00f8ser astma-oppbluss.<\/li>\n\n\n\n
                      • Identifiser og unng\u00e5 astma-trikkere.<\/strong> En rekke utend\u00f8rs allergener og irritanter – alt fra pollen og mugg til kald luft og luftforurensning – kan utl\u00f8se astmaanfall. Finn ut hva som for\u00e5rsaker eller forverrer astmaen din, og ta skritt for \u00e5 unng\u00e5 disse triggerne.<\/li>\n\n\n\n
                      • Overv\u00e5k pusten din.<\/strong> Du kan l\u00e6re \u00e5 gjenkjenne varseltegn p\u00e5 et forest\u00e5ende anfall, for eksempel lett hoste, hvesing eller kortpustethet. Men fordi lungefunksjonen din kan reduseres f\u00f8r du merker noen tegn eller symptomer, m\u00e5 du regelmessig m\u00e5le og registrere topphastigheten p\u00e5 luften som kommer inn i lungene med en PEF-m\u00e5ler, eller s\u00e5kalt peak flow meter. En peak flow meter m\u00e5ler hvor hardt du kan puste ut. Legen din kan vise deg hvordan du overv\u00e5ker dette hjemme.<\/li>\n\n\n\n
                      • Identifiser og behandle anfall tidlig.<\/strong> Hvis du handler raskt, er det mindre sannsynlig at du f\u00e5r et alvorlig anfall. Du trenger heller ikke s\u00e5 mye medisin for \u00e5 kontrollere symptomene dine. N\u00e5r PEF-m\u00e5lingene dine reduseres og varsler deg om et kommende angrep, ta medisinen som anvist. Stopp ogs\u00e5 umiddelbart enhver aktivitet som kan ha utl\u00f8st angrepet. Hvis symptomene dine ikke blir bedre b\u00f8r du opps\u00f8ke medisinsk hjelp. <\/li>\n\n\n\n
                      • Ta medisinen din som foreskrevet.<\/strong> Ikke bytt medisiner uten \u00e5 snakke med legen din, selv om astmaen ser ut til \u00e5 bli bedre. Det er en god id\u00e9 \u00e5 ta med medisinene dine til hvert legebes\u00f8k. Legen din kan s\u00f8rge for at du bruker medisinene dine riktig og tar riktig dose.<\/li>\n\n\n\n
                      • V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke bruken av hurtigvirkende inhalator.<\/strong> Hvis du ofte strekker deg etter inhalatoren er ikke astmaen din under kontroll. Snakk med legen din for \u00e5 justere behandlingen.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                        Hvordan kan du vite om du har astma?<\/h2>\n\n\n\n

                        Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 si om noen har astma, spesielt hos barn under 5 \u00e5r. \u00c5 la en lege sjekke hvor godt lungene dine fungerer og se etter allergier kan hjelpe deg med \u00e5 finne ut om du har astma.<\/p>\n\n\n\n

                        Under en kontroll vil legen sp\u00f8rre om du hoster mye, spesielt om natten. Legen vil ogs\u00e5 sp\u00f8rre om pusteproblemene dine blir verre etter fysisk aktivitet eller p\u00e5 bestemte tider av \u00e5ret. Legen vil da sp\u00f8rre om tetthet i brystet, hvesing og forkj\u00f8lelse som varer i mer enn 10 dager. De vil sp\u00f8rre om noen i familien din har eller har hatt astma, allergier eller andre pusteproblemer. Til slutt vil legen stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hjemmet ditt og om du har g\u00e5tt glipp av skole eller jobb, eller har problemer med \u00e5 gj\u00f8re visse ting.<\/p>\n\n\n\n

                        Legen kan ogs\u00e5 gj\u00f8re en pustetest, kalt spirometri, for \u00e5 finne ut hvor godt lungene dine fungerer, ved \u00e5 teste hvor mye luft du kan puste ut etter \u00e5 ha pustet veldig dypt f\u00f8r og etter at du bruker astmamedisin.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                        Astma \u2013 kort forklart Astma er en tilstand der luftveiene dine smalner, hovner opp og kan produsere ekstra slim. Dette kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 puste og utl\u00f8se hoste, en pipelyd (piping) n\u00e5r du puster ut og kortpustethet. For noen mennesker er astma en liten plage. For andre kan det v\u00e6re et stort problem som […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":18451,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[],"class_list":["post-17952","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-helse"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17952","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=17952"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17952\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/18451"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=17952"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=17952"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=17952"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}