{"id":20579,"date":"2023-07-21T14:18:56","date_gmt":"2023-07-21T12:18:56","guid":{"rendered":"https:\/\/velbehagklinikk.no\/?p=20579"},"modified":"2023-07-21T14:18:56","modified_gmt":"2023-07-21T12:18:56","slug":"hjerneblodning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/hjerneblodning\/","title":{"rendered":"Hjernebl\u00f8dning: \u00e5rsaker, symptomer, behandlinger"},"content":{"rendered":"\n<p>En hjernebl\u00f8dning er en type hjerneslag. Det er for\u00e5rsaket av en arterie i hjernen som sprekker og for\u00e5rsaker lokalisert bl\u00f8dning i det omkringliggende vevet. Denne bl\u00f8dningen dreper hjerneceller.<\/p>\n\n\n\n<p>Hjernebl\u00f8dninger kalles ogs\u00e5 intrakranielle bl\u00f8dninger eller intracerebrale bl\u00f8dninger. De st\u00e5r for omtrent 13 % av slagene.<\/p>\n\n\n\n<p>Siden noen hjernebl\u00f8dninger kan v\u00e6re invalidiserende eller livstruende, er det viktig \u00e5 f\u00e5 medisinsk hjelp raskt hvis du tror noen har en. Her er det du trenger \u00e5 vite om \u00e5rsaker, symptomer, behandlinger og mer.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Hva skjer under en hjernebl\u00f8dning?<\/h2>\n\n\n\n<p>N\u00e5r blod fra traumer irriterer hjernevev, for\u00e5rsaker det hevelse. Dette er kjent som cerebralt \u00f8dem. Det oppsamlede blodet samler seg til en masse som kalles et hematom. Disse forholdene \u00f8ker trykket p\u00e5 n\u00e6rliggende hjernevev, og det reduserer blodstr\u00f8m og dreper hjerneceller.<\/p>\n\n\n\n<p>Bl\u00f8dning kan oppst\u00e5 inne i hjernen, mellom hjernen og membranene som dekker den, mellom lagene i hjernedekselet eller mellom hodeskallen og hjernedekselet.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2023\/07\/group-of-professional-young-doctors-examining-their-patient-s-head--1024x681.jpg\" alt=\"Group of professional young doctors examining their patient's head.\" class=\"wp-image-20583\"\/><\/figure>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Hva for\u00e5rsaker bl\u00f8dning i hjernen?<\/h2>\n\n\n\n<p>Det er flere risikofaktorer og \u00e5rsaker til hjernebl\u00f8dninger. De vanligste inkluderer:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Hodeskade.<\/strong> Skader er den vanligste \u00e5rsaken til bl\u00f8dning i hjernen for de yngre enn 50 \u00e5r.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>H\u00f8yt blodtrykk.<\/strong> Denne kroniske tilstanden kan over lang tid svekke blodkarveggene. Ubehandlet h\u00f8yt blodtrykk er en viktig \u00e5rsak til hjernebl\u00f8dninger som kan forebygges.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Aneurisme.<\/strong> Dette er en svekkelse i en blod\u00e5revegg som svulmer. Det kan sprekke og bl\u00f8 inn i hjernen, noe som f\u00f8rer til hjerneslag.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Abnormiteter i blodkar.<\/strong> (Arterioven\u00f8se misdannelser) Svakheter i blod\u00e5rene i og rundt hjernen kan v\u00e6re tilstede ved f\u00f8dselen og diagnostiseres kun hvis symptomer utvikles.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Amyloid angiopati.<\/strong> Dette er en abnormitet i blod\u00e5reveggene som noen ganger oppst\u00e5r med aldring og h\u00f8yt blodtrykk. Det kan for\u00e5rsake mange sm\u00e5, ubemerkete bl\u00f8dninger f\u00f8r det for\u00e5rsaker en stor.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Blod- eller bl\u00f8dningsforstyrrelser.<\/strong> Hemofili og sigdcelleanemi kan begge bidra til reduserte niv\u00e5er av blodplater og koagulering. Blodfortynnende midler er ogs\u00e5 en risikofaktor.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Leversykdom.<\/strong> Denne tilstanden er assosiert med \u00f8kt bl\u00f8dning generelt.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Hjernesvulster.<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2023\/07\/mri-images-of-a-human-head-in-the-hands-of-a-doctor-1024x682.jpg\" alt=\"MRI images of a human head in the hands of a doctor\" class=\"wp-image-20584\"\/><figcaption class=\"wp-element-caption\">MRI images of a human head in the hands of a doctor<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Hva er symptomene p\u00e5 hjernebl\u00f8dning?<\/h2>\n\n\n\n<p>Symptomene p\u00e5 hjernebl\u00f8dning kan variere. De avhenger av plasseringen av bl\u00f8dningen, alvorlighetsgraden av bl\u00f8dningen og mengden vev som p\u00e5virkes. Symptomer har en tendens til \u00e5 plutselig utvikle seg. De kan gradvis forverres.<\/p>\n\n\n\n<p>Hvis du viser noen av f\u00f8lgende symptomer, kan du ha hjernebl\u00f8dning. Dette er en livstruende tilstand, og du b\u00f8r ringe <a href=\"https:\/\/www.113.no\/\" target=\"_blank\" data-type=\"URL\" data-id=\"https:\/\/www.113.no\/\" rel=\"noreferrer noopener\">113<\/a> eller g\u00e5 til legevakt umiddelbart. Symptomene inkluderer:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>En plutselig kraftig hodepine<\/li>\n\n\n\n<li>Anfall uten tidligere historie med anfall<\/li>\n\n\n\n<li>Svakhet i en arm eller et ben<\/li>\n\n\n\n<li>Kvalme eller oppkast<\/li>\n\n\n\n<li>Redusert \u00e5rv\u00e5kenhet; sl\u00f8vhet<\/li>\n\n\n\n<li>Endringer i synet<\/li>\n\n\n\n<li>Prikking eller nummenhet<\/li>\n\n\n\n<li>Vansker med \u00e5 snakke eller forst\u00e5 tale<\/li>\n\n\n\n<li>Vanskeligheter med \u00e5 svelge<\/li>\n\n\n\n<li>Vansker med \u00e5 skrive eller lese<\/li>\n\n\n\n<li>Tap av finmotorikk, for eksempel h\u00e5ndskjelvinger<\/li>\n\n\n\n<li>Tap av koordinasjon<\/li>\n\n\n\n<li>Tap av balanse<\/li>\n\n\n\n<li>En unormal smakssans<\/li>\n\n\n\n<li>Tap av bevissthet<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Husk at mange av disse symptomene ofte er for\u00e5rsaket av andre forhold enn hjernebl\u00f8dninger.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2023\/07\/redheaded-woman-balancing-on-heater-in-a-loft-1024x683.jpg\" alt=\"Tap av balanse er en av symptomene p\u00e5 hjernebl\u00f8dning\" class=\"wp-image-20585\"\/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Tap av balanse er en av symptomene p\u00e5 hjernebl\u00f8dning<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Hva er typene hjernebl\u00f8dninger?<\/h2>\n\n\n\n<p>Bl\u00f8dninger kan skje inne i vevet i hjernen din eller utenfor den.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r de skjer utenfor hjernevevet, involverer de ett eller flere av de beskyttende lagene (membranene) som dekker hjernen din:<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Epidural bl\u00f8dning.<\/strong> Dette er n\u00e5r blod samler seg mellom hodeskallen og det tykke ytre laget, kalt dura mater. Uten behandling kan det f\u00e5 blodtrykket til \u00e5 stige, gi deg problemer med \u00e5 puste, for\u00e5rsake hjerneskade eller f\u00f8re til d\u00f8den.<\/p>\n\n\n\n<p>En epidural bl\u00f8dning skjer vanligvis p\u00e5 grunn av en skade (ofte involverer et hodeskallebrudd) som river en underliggende blod\u00e5re.<\/p>\n\n\n\n<p><strong><a href=\"https:\/\/nhi.no\/sykdommer\/hjernenervesystem\/hjerneslag-og-blodninger\/subduralt-hematom-kronisk\/\" target=\"_blank\" data-type=\"URL\" data-id=\"https:\/\/nhi.no\/sykdommer\/hjernenervesystem\/hjerneslag-og-blodninger\/subduralt-hematom-kronisk\/\" rel=\"noreferrer noopener\">Subdural bl\u00f8dning<\/a>.<\/strong> Dette er n\u00e5r blod lekker mellom dura mater og det tynne laget under den, kalt arachnoid mater. Det er to hovedtyper av subdurale bl\u00f8dninger: Den &laquo;akutte&raquo; typen utvikler seg raskt, og den er knyttet til en d\u00f8dsrate som varierer fra omtrent 37 % til 90 %. Det er vanlig at personer som overlever en har permanent hjerneskade.<\/p>\n\n\n\n<p>Akutte subdurale bl\u00f8dninger kan skje etter et treff i hodet fra et fall, bilulykke, sportsulykke, nakkesleng eller annen type traume.<\/p>\n\n\n\n<p>Kroniske subdurale bl\u00f8dninger dannes gradvis og er ikke like d\u00f8delige &#8211; rask behandling kan ogs\u00e5 f\u00f8re til bedre restitusjon. Det er vanligvis for\u00e5rsaket av en mindre alvorlig hodeskade hos noen som er eldre, g\u00e5r p\u00e5 blodfortynnende medisiner eller har hjernekrymping p\u00e5 grunn av demens eller en alkoholisme.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Subaraknoidal bl\u00f8dning.<\/strong> Dette er n\u00e5r blod samler seg under arachnoid mater og over det delikate indre laget under det, pia mater. Uten behandling kan det f\u00f8re til varig hjerneskade og d\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n<p>Denne typen bl\u00f8dning skjer vanligvis p\u00e5 grunn av en hjerneaneurisme. Noen ganger kan et problem med blod\u00e5rer eller andre helseproblemer for\u00e5rsake det. Det viktigste symptomet for denne typen bl\u00f8dninger er en plutselig, voldsom hodepine.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Intracerebral bl\u00f8dning.<\/strong> Dette er n\u00e5r blod samler seg i vevet i hjernen din. Det er den nest vanligste \u00e5rsaken til hjerneslag s\u00e5 vel som den d\u00f8deligste. Det er vanligvis p\u00e5 grunn av langvarig, ubehandlet h\u00f8yt blodtrykk.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2023\/07\/concussion-medical-test-1024x682.jpg\" alt=\"Concussion Medical Test\" class=\"wp-image-20586\"\/><\/figure>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Hvordan behandles en hjernebl\u00f8dning?<\/h2>\n\n\n\n<p>N\u00e5r du g\u00e5r til en lege, kan de avgj\u00f8re hvilken del av hjernen som er p\u00e5virket basert p\u00e5 symptomene dine.<\/p>\n\n\n\n<p>Leger kan kj\u00f8re en rekke bildediagnostiske tester, for eksempel en CT-skanning, som kan avsl\u00f8re indre bl\u00f8dninger eller blodakkumulering, eller en MR. En nevrologisk unders\u00f8kelse eller \u00f8yeunders\u00f8kelse, som kan vise hevelse i synsnerven, kan ogs\u00e5 utf\u00f8res. En lumbalpunksjon utf\u00f8res vanligvis ikke, da det kan v\u00e6re farlig og gj\u00f8re ting verre.<\/p>\n\n\n\n<p>Behandling for bl\u00f8dning i hjernen avhenger av plasseringen, \u00e5rsaken og omfanget av bl\u00f8dningen. Kirurgi kan v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 lindre hevelse og forhindre bl\u00f8dning. Visse medisiner kan ogs\u00e5 foreskrives. Disse inkluderer smertestillende midler, kortikosteroider eller osmotika for \u00e5 redusere hevelse, og antikonvulsiva for \u00e5 kontrollere anfall.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Kan folk komme seg etter hjernebl\u00f8dninger, og er det mulige komplikasjoner?<\/h2>\n\n\n\n<p>Hvor godt en pasient kommer seg etter en hjernebl\u00f8dning avhenger av st\u00f8rrelsen p\u00e5 bl\u00f8dningen og mengden hevelse.<\/p>\n\n\n\n<p>Noen pasienter blir helt friske. Mulige komplikasjoner inkluderer hjerneslag, tap av hjernefunksjon, anfall eller bivirkninger fra medisiner eller behandlinger. D\u00f8d er mulig, og kan raskt inntreffe til tross for rask medisinsk behandling.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Kan hjernebl\u00f8dninger forebygges?<\/h2>\n\n\n\n<p>Fordi flertallet av hjernebl\u00f8dninger er assosiert med spesifikke risikofaktorer, kan du minimere risikoen:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Behandle h\u00f8yt blodtrykk<strong>.<\/strong> Studier viser at 80 % av pasientene med hjernebl\u00f8dning har en historie med h\u00f8yt blodtrykk. Det viktigste du kan gj\u00f8re er \u00e5 kontrollere din gjennom kosthold, trening og medisiner.<\/li>\n\n\n\n<li>Ikke r\u00f8yk.<\/li>\n\n\n\n<li>Ikke bruk narkotika. Kokain kan for eksempel \u00f8ke risikoen for bl\u00f8dning i hjernen.<\/li>\n\n\n\n<li>Kj\u00f8r forsiktig, og bruk sikkerhetsbeltet.<\/li>\n\n\n\n<li>Hvis du kj\u00f8rer motorsykkel, sykkel eller skateboard, bruk alltid hjelm.<\/li>\n\n\n\n<li>Korrigerende kirurgi Hvis du lider av abnormiteter, for eksempel aneurismer, kan kirurgi bidra til \u00e5 forhindre fremtidig bl\u00f8dning.<\/li>\n\n\n\n<li>V\u00e6r forsiktig med <a href=\"https:\/\/www.ncbi.nlm.nih.gov\/books\/NBK470313\/#:~:text=Warfarin%20is%20an%20oral%20anticoagulant,%5D%5B2%5D%5B1%5D\" target=\"_blank\" data-type=\"URL\" data-id=\"https:\/\/www.ncbi.nlm.nih.gov\/books\/NBK470313\/#:~:text=Warfarin%20is%20an%20oral%20anticoagulant,%5D%5B2%5D%5B1%5D\" rel=\"noreferrer noopener\">warfarin.<\/a> Hvis du tar dette blodfortynnende stoffet, f\u00f8lg opp regelmessig med legen din for \u00e5 forsikre deg om at blodniv\u00e5ene dine er riktige.<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En hjernebl\u00f8dning er en type hjerneslag. Det er for\u00e5rsaket av en arterie i hjernen som sprekker og for\u00e5rsaker lokalisert bl\u00f8dning i det omkringliggende vevet. Denne bl\u00f8dningen dreper hjerneceller. Hjernebl\u00f8dninger kalles ogs\u00e5 intrakranielle bl\u00f8dninger eller intracerebrale bl\u00f8dninger. De st\u00e5r for omtrent 13 % av slagene. Siden noen hjernebl\u00f8dninger kan v\u00e6re invalidiserende eller livstruende, er det viktig [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":20581,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[],"class_list":["post-20579","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-helse"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20579","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=20579"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20579\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/20581"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=20579"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=20579"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=20579"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}