M\u00e5l:<\/h4>\n\n\n\n
- \n
- Husk \u00e5rsaken til erysipelas.<\/li>\n\n\n\n
- Beskriv presentasjonen av erysipelas.<\/li>\n\n\n\n
- Oppsummer behandlingsalternativene for erysipelas.<\/li>\n\n\n\n
- Skisser viktigheten av koordinering mellom tverrprofesjonelle teammedlemmer for \u00e5 forbedre resultatene for pasienter som er rammet av erysipelas.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Introduksjon<\/h2>\n\n\n\n
Erysipelas er en hudinfeksjon som involverer dermislaget i huden, men den kan ogs\u00e5 strekke seg til de overfladiske kutane lymfesystemet. Det er preget av et omr\u00e5de med erytem som er godt avgrenset, hevet og ofte p\u00e5virker underekstremitetene, med ansiktet som det nest mest rammede stedet. Erysipelas er ogs\u00e5 referert til som «St. Anthony’s Fire<\/a>» p\u00e5 grunn av dets intense brennende utslett. Diagnosen kan overlappe med cellulitt, og ofte kan en sikker diagnose ikke stilles. <\/p>\n\n\n\nCellulitt har d\u00e5rlig definerte grenser og utvikler seg tregere, mens erysipelas har bedre definerte grenser og raskere utvikling. Erysipelas kan v\u00e6re alvorlig, men sjelden d\u00f8delig. Det har en rask og gunstig respons p\u00e5 antibiotika. Lokale komplikasjoner er mer vanlig enn systemiske komplikasjoner.
Den vanligste \u00e5rsaken er gruppe A streptokokker.<\/p>\n\n\n\n![\"Doctor](\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/doctor-holds-a-blister-with-an-antibiotic--1024x682.jpg\")
Doctor holds a blister with an antibiotic.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n Etiologi<\/h2>\n\n\n\n
Den prim\u00e6re infeksjonen involverer streptokokker. De fleste ansiktsinfeksjoner skyldes gruppe A streptokokker mens streptokokker som ikke tilh\u00f8rer gruppe A oftere sees ved infeksjon i underekstremitetene. <\/p>\n\n\n\nI en prospektiv studie i Norge konkluderte forskere med at beta-hemolytiske streptokokker var den viktigste \u00e5rsaken til ansiktscellulitt. Hos nyf\u00f8dte er gruppe B streptokokker den viktigste \u00e5rsaken til postpartum erysipelas. Erysipelas starter med hudbrudd og f\u00f8rer til inokulering av de fremkallende bakteriene. Kirurgiske snitt, insektbitt, stases\u00e5r og ven\u00f8s stase er blant de mange inngangsportalene. I tillegg kan erysipelas i ansiktet v\u00e6re for\u00e5rsaket av en nylig infeksjon i nasopharynx-passasjen.
Det er lite st\u00f8ttende bevis for at stafylokokker spiller en rolle i erysipelas.<\/p>\n\n\n\nRisikofaktorer for erysipelas inkluderer f\u00f8lgende:<\/strong><\/p>\n\n\n\n
- \n
- Utskj\u00e6ring av venen saphenus for bypass<\/li>\n\n\n\n
- Lymfe\u00f8dem (stor risikofaktor)<\/li>\n\n\n\n
- Lymfatisk obstruksjon<\/li>\n\n\n\n
- Arterioven\u00f8s fistel<\/li>\n\n\n\n
- Status etter operasjonen (f.eks. mastektomi)<\/li>\n\n\n\n
- Nefrotisk syndrom<\/li>\n\n\n\n
- Immunkompromittert tilstand<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Epidemiologi<\/h2>\n\n\n\n
De fleste epidemiologiske studier p\u00e5 erysipelas har blitt gjort i forskjellige poliklinikker, p\u00e5 tvers av forskjellige land. Erysipelas kan p\u00e5virke mennesker i alle aldersgrupper, raser og kj\u00f8nn. Noen studier viste at erysipelas er mer vanlig hos kvinner. Forekomsten av erysipelas har g\u00e5tt ned siden utviklingen av antibiotika og forbedret sanit\u00e6rforhold. Erysipelas kan p\u00e5virke alle aldersgrupper, men er mest vanlig ved h\u00f8y alder.<\/p>\n\n\n\n![\"Erysipelas](\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/proud-elder-woman-standing-outdoors-in-a-nursing-home-1024x682.jpg\")
Proud elder woman standing outdoors in a nursing home<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n Patofysiologi<\/h2>\n\n\n\n
Hudinfeksjon sprer seg gjennom et brudd i huden, som direkte invaderer lymfesystemet og for\u00e5rsaker erysipelas. Insektbitt, stasis\u00e5r, kirurgiske snitt og ven\u00f8s insuffisiens er rapportert som inngangsportaler til huden. Noen risikofaktorer for erysipelas er fedme, lymf\u00f8dem, fotsopp, leggs\u00e5r, eksem, intraven\u00f8st \u200b\u200bnarkotikamisbruk, d\u00e5rlig kontrollert diabetes og leversykdom. Tilbakevendende erysipelas er ogs\u00e5 rapportert, med infeksjonen som vanligvis oppst\u00e5r p\u00e5 samme sted.<\/p>\n\n\n\nHistopatologi<\/h2>\n\n\n\n
Denne histopatologien vil avsl\u00f8re betydelig vaskul\u00e6r dilatasjon, dermalt \u00f8dem og invasjon av bakterier i lymfesystemet og bindevevet. Blodkarinvasjon er sjelden.<\/p>\n\n\n\nHistorie og fysisk<\/h2>\n\n\n\n
Erysipelas er fortsatt en klinisk diagnose, og det er viktig \u00e5 vurdere en pasient for nylige hudtraumer eller faryngitt. Pasienter opplever ofte systemiske symptomer, som ubehag, feber og frysninger 48 timer f\u00f8r hudlesjonen begynner. Det er godt beskrevet at erysipelas presenterer seg som et omr\u00e5de med huderytem som er skarpt avgrenset med hevede kanter. Ofte vil pasienter klage over svie, \u00f8mhet og kl\u00f8e p\u00e5 stedet. Mer alvorlig sykdom kan oppst\u00e5 med vesikler, bullae og til og med nekrose.<\/p>\n\n\n\nPlasseringen av betennelse er sv\u00e6rt viktig. Ved erysipelas i nedre ekstremitet anbefales det \u00e5 unders\u00f8ke t\u00e5mellomrommene for sprekker, flassing eller maserasjon. R\u00f8dhet og hevelse som involverer et ledd b\u00f8r vekke mistanke om andre mer alvorlige sykdomsprosesser som septisk artritt.<\/p>\n\n\n\n
Evaluering<\/h2>\n\n\n\n
Ingen laboratoriearbeid er n\u00f8dvendig for diagnostisering av erysipelas. Leukocytose, forh\u00f8yet ESR og C-reaktivt protein er vanlige, men vil ikke endre behandlingen eller behandlingsplanen for de fleste friske pasienter. Blodkulturer har lavt utbytte og tas ikke rutinemessig; men vurder blodpr\u00f8ver og dyrking hos immunkompromitterte pasientrn som ser syke ut. Vurder ogs\u00e5 omfattende oppf\u00f8lging av pasienter som kan v\u00e6re intraven\u00f8se stoffmisbrukere, pasienter med hjerteklaffproteser og de med andre intravaskul\u00e6re enheter. Pasienter som er septiske vil kreve full opparbeiding og gjenopplivning.<\/p>\n\n\n\nBehandling \/ Ledelse av erysipelas<\/h2>\n\n\n\n