{"id":26336,"date":"2024-09-10T16:41:00","date_gmt":"2024-09-10T14:41:00","guid":{"rendered":"https:\/\/velbehagklinikk.no\/?p=26336"},"modified":"2024-09-10T16:41:00","modified_gmt":"2024-09-10T14:41:00","slug":"identifisering-av-ubehag-en-fullstendig-guide","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/identifisering-av-ubehag-en-fullstendig-guide\/","title":{"rendered":"Identifisering av ubehag &#8211; En fullstendig guide"},"content":{"rendered":"\n<p>Det er kritisk viktig \u00e5 identifisere, vurdere og behandle ubehag effektivt p\u00e5 sykehus for \u00e5 redusere lidelser, forhindre nedgang i funksjon og forbedre livskvaliteten til eldre.<\/p>\n\n\n\n<p>Smertevurdering og -screening b\u00f8r utf\u00f8res s\u00e5 snart som mulig ved pasientens sykehusinnleggelse, og p\u00e5 forh\u00e5ndsklinikken ved planlagte innleggelser.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Screeningssp\u00f8rsm\u00e5l:<\/h2>\n\n\n\n<p>Sp\u00f8r pasienten om de har smerter ved \u00e5 bruke sp\u00f8rsm\u00e5l som disse:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>F\u00f8ler du smerte eller ubehag et sted akkurat n\u00e5?<\/li>\n\n\n\n<li>Hvor er smerten eller ubehaget lokalisert?<\/li>\n\n\n\n<li>Hvor lenge har du f\u00f8lt denne smerten eller dette ubehaget?<\/li>\n\n\n\n<li>Forstyrrer smerten eller ubehaget din s\u00f8vn om natten?<\/li>\n\n\n\n<li>Hindrer smerten eller ubehaget deg i \u00e5 delta i aktiviteter eller gj\u00f8re ting du liker?<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Opplever du smerte eller ubehag daglig?<\/h3>\n\n\n\n<p>Hvis en eldre person ikke opplever smerter ved innleggelsen, merk &#8216;0&#8217; p\u00e5 smerteskalaen og oppfordre dem til \u00e5 informere personalet hvis de opplever smerte.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Ytterligere smertevurdering ved ubehag:<\/h2>\n\n\n\n<p>Hvis den eldre personen rapporterer smerte under den f\u00f8rste screeningen, er det n\u00f8dvendig med en videre vurdering av smerteintensitet, lokalisering, type smerte og symptomer for \u00e5 veilede diagnose og behandling.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/woman-suffering-pain-on-hand-1024x682.jpg\" alt=\"Lokalisering av ubehag er viktig\" class=\"wp-image-26339\"\/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Lokalisering av ubehag er viktig<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Metoder for smertevurdering:<\/h2>\n\n\n\n<p>Det er to hovedm\u00e5ter \u00e5 identifisere smerte hos eldre p\u00e5: selvrapportering og observasjon.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Selvrapportering:<\/h3>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Selvrapportering er den mest p\u00e5litelige informasjonskilden om smerte. Bruk denne metoden med alle eldre, inkludert de med kognitive eller kommunikasjonsvansker.<\/li>\n\n\n\n<li>F\u00e5 selvrapport om smerte ved \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om smerten, og bruk begreper som &laquo;smerte&raquo;, &laquo;verking&raquo; og &laquo;s\u00e5rhet&raquo;, og dokumenter disse begrepene hvis den eldre personen bruker dem.<\/li>\n\n\n\n<li>Bruk en skala for smerteintensitet eller et flerdimensjonalt selvrapporteringsverkt\u00f8y.<\/li>\n\n\n\n<li>Ta all selvrapportert smerte p\u00e5 alvor, ogs\u00e5 fra eldre med kognitiv svikt. Selvrapportert smerte fra personer med alvorlig kognitiv svikt eller ikke-kommunikative pasienter b\u00f8r bekreftes med en observasjonsbasert smertevurdering og diskuteres med pasientens familie eller omsorgsperson hvor passende. V\u00e6r imidlertid forsiktig med \u00e5 stole for mye p\u00e5 rapporter fra familie eller omsorgspersoner, da de kan over- eller undervurdere smerteintensiteten.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Verkt\u00f8y for selvrapportering av smertevurdering:<\/h4>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Bruk flerdimensjonale verkt\u00f8y for en innledende omfattende smertevurdering. Disse vurderer den sensoriske komponenten av smerte, den emosjonelle responsen p\u00e5 smerte og livskvalitet. Eksempler inkluderer McGill Pain Questionnaire Short Form, Brief Pain Inventory Short Form, Brief Pain Inventory Long Form, og Pain Disability Index.<\/li>\n\n\n\n<li>For l\u00f8pende vurdering av smerteintensitet og behandlingsrespons, bruk unidimensjonale smertevurderingsverkt\u00f8y som fokuserer utelukkende p\u00e5 den sensoriske komponenten av smerte. Eksempler p\u00e5 slike verkt\u00f8y er Numeric Rating Scale (NRS), Verbal Descriptor Scale (VDS), Pain Thermometer, og Visual Analogue Scale (VAS).<\/li>\n\n\n\n<li>V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at noen pasienter foretrekker \u00e5 bruke tall for \u00e5 beskrive smerten sin, mens andre foretrekker ord. Hvis en type selvrapporteringsverkt\u00f8y ikke fungerer, pr\u00f8v et annet.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Observasjonsbasert vurdering:<\/h3>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>For eldre med alvorlige kognitive svekkelser eller kommunikasjonsproblemer, kan deres oppf\u00f8rsel v\u00e6re den eneste indikatoren p\u00e5 smerte.<\/li>\n\n\n\n<li>Smerteatferd er individuell, og identifisering krever klinisk vurdering og kjennskap til den eldre personen. \u00c5 involvere familie og omsorgspersoner kan v\u00e6re nyttig.<\/li>\n\n\n\n<li>Anbefalte observasjonsskalaer for eldre med alvorlige kognitive eller kommunikasjonsvansker inkluderer Pain Assessment Checklist for Seniors with Limited Ability to Communicate (PACSLAC), Pain Assessment in Advanced Dementia (<a href=\"https:\/\/www.mdcalc.com\/calc\/3701\/pain-assessment-advanced-dementia-scale-painad#:~:text=Assesses%20pain%20in%20patients%20with,best%20fits%20the%20patient&#039;s%20behavior.\" data-type=\"link\" data-id=\"https:\/\/www.mdcalc.com\/calc\/3701\/pain-assessment-advanced-dementia-scale-painad#:~:text=Assesses%20pain%20in%20patients%20with,best%20fits%20the%20patient&#039;s%20behavior.\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">PAINAD<\/a>), og Abbey Pain Scale.<\/li>\n\n\n\n<li>Vurder smerte b\u00e5de i hvile og under aktivitet, som bevegelse eller forflytning.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Atferdsmessige og autonome tegn p\u00e5 ubehag:<\/h2>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Ansiktsuttrykk som rynking, tristhet eller skremthet; grimasering; stramming eller lukking av \u00f8ynene; forvrengte ansiktsuttrykk som heving\/senking av \u00f8yenbryn, kinnl\u00f8ft, nese-rynking, trekking i munnviker; og rask blinking.<\/li>\n\n\n\n<li>Vokaliseringer som sukk, st\u00f8nn, grynt, skrik, rop, aggressiv eller st\u00f8tende tale, st\u00f8yende pust, og ber om hjelp.<\/li>\n\n\n\n<li>Kroppsbevegelser som anspent holdning, voktende, stivhet, vandring, vugging, repeterende bevegelser, redusert eller begrenset bevegelse, og endret ganglag.<\/li>\n\n\n\n<li>Sosial interaksjon som aggressiv eller forstyrrende oppf\u00f8rsel, sosialt upassende oppf\u00f8rsel, reduserte sosiale interaksjoner, og tilbaketrekning.<\/li>\n\n\n\n<li>Aktiviteter som endring i appetitt, \u00f8kning i hvileperioder, og endringer i s\u00f8vn- eller hvilem\u00f8nster.<\/li>\n\n\n\n<li>Mental status som kognitiv nedgang, \u00f8kt forvirring, gr\u00e5t, irritabilitet eller angst.<\/li>\n\n\n\n<li>Autonome tegn som blekhet, svetting, rask pust (takypn\u00e9), endret pust, rask hjertefrekvens (takykardi), og hypertensjon.<\/li>\n\n\n\n<li>V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at autonome tegn p\u00e5 smerte hovedsakelig observeres under alvorlige akutte smerteepisoder. De kan reflektere aktiv nociseptiv smerte og kan hjelpe til med \u00e5 identifisere smerte hos eldre som er intubert eller bevisstl\u00f8s etter operasjonen, men m\u00e5 brukes med forsiktighet, da frav\u00e6r av autonome tegn ikke n\u00f8dvendigvis indikerer frav\u00e6r av smerte.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/nice-young-female-getting-professional-treatment-with-pain-in-hand-in-wellness-center-1024x682.jpg\" alt=\"Nice young female getting professional treatment with pain in hand in wellness center\" class=\"wp-image-26340\"\/><\/figure>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Barrierer for identifisering av smerte:<\/h2>\n\n\n\n<p>Flere faktorer kan hindre en eldre person i \u00e5 avsl\u00f8re smerte, inkludert:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Kommunikasjonsproblemer \u2013 forskjeller i terminologi brukt av eldre og helsepersonell for \u00e5 beskrive smerte.<\/li>\n\n\n\n<li>Frykt, tro og misforst\u00e5elser om smerte \u2013 bekymringer for at smerte kan bety forverring av tilstanden, avhengighet av medisiner, eller at klager over smerte vil distrahere helsepersonell fra andre helseproblemer.<\/li>\n\n\n\n<li>Lese- og regneferdigheter, spr\u00e5klige og kulturelle behov.<\/li>\n\n\n\n<li>Kognitive svekkelser \u2013 v\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at atferdsmessige og psykologiske symptomer p\u00e5 demens kan indikere smerte.<\/li>\n\n\n\n<li>Kommunikasjons- eller sensoriske svekkelser.<\/li>\n\n\n\n<li>Noen atferd eller autonome reaksjoner kan ha andre \u00e5rsaker.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Omfattende vurdering av smerte<\/h2>\n\n\n\n<p>N\u00e5r en eldre person blir identifisert som risikoutsatt for smerte, eller opplever smerte, b\u00f8r en grundig geriatri-fokusert smertevurdering utf\u00f8res. Denne vurderingen b\u00f8r omfatte f\u00f8lgende elementer:1,5,6<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Generell sykehistorie<\/h3>\n\n\n\n<p>Inkluder tidligere og n\u00e5v\u00e6rende medisinske tilstander, smerteerfaringer og behandlingsresultater.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Smertehistorie<\/h3>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Oppstart og forl\u00f8p<\/li>\n\n\n\n<li>Intensitet \u2013 ved hvile og under bevegelse, varighet, n\u00e5v\u00e6rende og siste ukes niv\u00e5, h\u00f8yeste intensitet<\/li>\n\n\n\n<li>Faktorer som forverrer og lindrer smerten<\/li>\n\n\n\n<li>Lokalisering \u2013 angi smertestedet p\u00e5 et kroppskart<\/li>\n\n\n\n<li>Str\u00e5ling eller refererte smertesteder<\/li>\n\n\n\n<li>Kvalitet \u2013 beskrivelser som d\u00f8v, pulserende, verkende (assosiert med nociseptiv smerte) eller brennende, stikkende, prikkende, f\u00f8lelse av nummenhet eller kl\u00f8e (assosiert med nevropatisk smerte)<\/li>\n\n\n\n<li>Akutt eller kronisk, inkludert akutte forverringer av kronisk smerte<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/young-woman-suffering-from-pain-in-side-1024x682.jpg\" alt=\"Young woman suffering from pain in side\" class=\"wp-image-26341\"\/><\/figure>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Fysisk unders\u00f8kelse<\/h3>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Rapporterte og refererte smertesteder<\/li>\n\n\n\n<li>Muskuloskeletal og nevrologisk system \u2013 stivhet, muskelstyrke, bevegelsesomfang, gang- og balanseproblemer<\/li>\n\n\n\n<li>Tegn p\u00e5 artrose \u2013 hevelse, betennelse, stivhet<\/li>\n\n\n\n<li>Sensibilisering av smertesvar \u2013 n\u00e5le- eller b\u00f8rstetester for \u00e5 vurdere \u00f8kt eller unormal f\u00f8lsomhet for smerte som hyperalgesi (\u00f8kt respons p\u00e5 smertefull stimulus) eller allodyni (smerte fra en stimulus som vanligvis ikke ville for\u00e5rsake smerte)7.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Funksjonsvurdering<\/h3>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Fysisk funksjon<\/li>\n\n\n\n<li>Behov for hjelp til \u00e5 utf\u00f8re daglige aktiviteter<\/li>\n\n\n\n<li>Endringer i mobilitet og aktivitetsniv\u00e5 (som uvilje til \u00e5 reise seg fra sengen)<\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/blogg\/dyp-sovn\/\" data-type=\"post\" data-id=\"23330\">S\u00f8vn<\/a> \u2013 problemer med \u00e5 sovne eller v\u00e5kne p\u00e5 grunn av smerte<\/li>\n\n\n\n<li>Endringer i appetitt<\/li>\n\n\n\n<li>Smerteintensitet<\/li>\n\n\n\n<li>Bevegelsesomfang<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Psykososial funksjon<\/h3>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Hum\u00f8r \u2013 angst og depresjon kan forverres av smerte, noe som gj\u00f8r det vanskeligere for eldre \u00e5 h\u00e5ndtere det. Eldre med kroniske smerter har fire ganger h\u00f8yere sannsynlighet for \u00e5 utvikle depresjon sammenlignet med de uten smerte<\/li>\n\n\n\n<li>Sosiale relasjoner, mestringsevner og sosial st\u00f8tte, smerte-relatert frykt, f\u00f8lelse av ensomhet<\/li>\n\n\n\n<li>Sosialt engasjement \u2013 risikoen for sosial isolasjon \u00f8ker med kronisk smerte, da en person kan miste selvtillit og\/eller evnen til \u00e5 delta i aktiviteter8<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Kognitiv funksjon<\/h3>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Mental status, inkludert akutt eller subakutt forvirring eller delirium assosiert med smerte<\/li>\n\n\n\n<li>Smerteoppfatninger og frykt<\/li>\n\n\n\n<li>Atferdsmessige og psykologiske symptomer p\u00e5 demens (BPSD) \u2013 ubehandlet smerte er identifisert som en mulig \u00e5rsak til BPSD<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Tidligere smertebehandlinger<\/h3>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Effektivitet og bivirkninger av alle tidligere og n\u00e5v\u00e6rende farmakologiske og ikke-farmakologiske smertebehandlinger<\/li>\n\n\n\n<li>Den eldre personens tilfredshet med tidligere og n\u00e5v\u00e6rende smertebehandlinger<\/li>\n\n\n\n<li>Forventninger til og m\u00e5l med smertebehandling hos den eldre<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Kilder:&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>1 The American Geriatric Society, <em>The management of persistent pain in older persons: American Geriatric Society panel on persistent pain in older persons.<\/em> Journal of American Geriatric Society, 2002. 50: pp. S205-S224.<\/p>\n\n\n\n<p>2 British Pain Society and British Geriatrics Society, <em>Guidance on: The assessment of pain in older people.<\/em>, 2007, British Pain Society and British Geriatrics Society.<\/p>\n\n\n\n<p>3 Royal College of Physicians, British Geriatrics Society, and British Pain Society, <em>The assessment of pain in older people: national guidelines. Concise guide to good practice series, No 8.<\/em>, L. Turner-Stokes and B. Higgins, Editors. 2007, Royal College of Physicians: London.<\/p>\n\n\n\n<p>4 Herr, K., <em>Pain assessment in the older adult with verbal communication skills<\/em>, in <em>Pain in Older Persons<\/em>, S. Gibson and D. Weiner, Editors. 2005, IASP Press: Seattle. pp. 111-133.<\/p>\n\n\n\n<p>5 Zwakhalen, S.M., et al., <em>Pain in elderly people with severe dementia: a systematic review of behavioural pain assessment tools.<\/em> BMC Geriatrics, 2006. 6.<\/p>\n\n\n\n<p>6 The Australian Pain Society, <em>Pain in residential aged care facilities: Management strategies<\/em>, 2005, The Australian Pain Society: Sydney.<\/p>\n\n\n\n<p>7 International Association for the Study of Pain. <em>IASP Taxonomy 2012<\/em>. 2012 [cited 2015 April 15]; Available from: <a href=\"http:\/\/www.iasp-pain.org\/Taxonomy\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">http:\/\/www.iasp-pain.org\/Taxonomy<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<p>8 Commissioner for Senior Victorians.<em> Ageing is everyone\u2019s business: a report on isolation and loneliness among senior Victorians<\/em>, 2016, State of Victoria: Melbourne.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det er kritisk viktig \u00e5 identifisere, vurdere og behandle ubehag effektivt p\u00e5 sykehus for \u00e5 redusere lidelser, forhindre nedgang i funksjon og forbedre livskvaliteten til eldre. Smertevurdering og -screening b\u00f8r utf\u00f8res s\u00e5 snart som mulig ved pasientens sykehusinnleggelse, og p\u00e5 forh\u00e5ndsklinikken ved planlagte innleggelser. Screeningssp\u00f8rsm\u00e5l: Sp\u00f8r pasienten om de har smerter ved \u00e5 bruke sp\u00f8rsm\u00e5l [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":26338,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[],"class_list":["post-26336","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-helse"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26336","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=26336"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26336\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/26338"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=26336"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=26336"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/headless.velbehagklinikk.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=26336"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}