![\"Artrose,](\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/man-have-a-problem-with-knee-while-running-1024x682.jpg\")
Det finnes to typer av slitasjegikt: <\/h2>\n\n\n\n
Prim\u00e6r – Den mest vanlige formen. Denne p\u00e5virker f\u00f8rst og fremst fingrene, tomlene, ryggraden, hoftene, kn\u00e6rne og t\u00e6rne. <\/p>\n\n\n\n
Sekund\u00e6r – Denne oppst\u00e5r med en eksisterende leddabnormitet, inkludert skader eller traumer, for eksempel repeterende eller sportsrelaterte. Her har man ogs\u00e5 inflammatorisk leddgikt, som revmatoid, psoriasis eller gikt, smittsom leddgikt, genetiske leddlidelser, medf\u00f8dte leddlidelser eller metabolske leddlidelser. <\/p>\n\n\n\n
Hva er brusk?<\/h2>\n\n\n\n
Brusk er et fast, gummiaktig og fleksibelt bindevev som dekker endene av bein i normale ledd. Det best\u00e5r f\u00f8rst og fremst av vann og proteiner, som har som funksjon \u00e5 redusere friksjon i leddene og fungere som en \u201cst\u00f8tdemper\u201d. Den st\u00f8tdempende kvaliteten til normal brusk kommer fra dens evne til \u00e5 endre form n\u00e5r den komprimeres, p\u00e5 grunn av det h\u00f8ye vanninnholdet. Selv om brusk kan gjennomg\u00e5 en viss reparasjon n\u00e5r den er skadet, vokser ikke kroppen fram ny brusk etter skade. Brusk er avaskul\u00e6r, som betyr at det ikke er noen blod\u00e5rer i den. Derfor er helbredelse ved skade en langsom prosess. <\/p>\n\n\n\n
Brusk best\u00e5r av to hovedelementer: celler i det som er kjent som kondrocytter, og en substans kalt matrise<\/a>, som er hovedsakelig sammensatt av vann og to typer proteiner (kollagen og proteoglykaner). Kondrocytter er sv\u00e6rt komplekse og multifunksjonelle bruskceller. Funksjonene her inkluderer syntetisering og vedlikehold av den ekstracellul\u00e6re matrisen som best\u00e5r av kollagen og proteoglykaner, som hjelper sunn brusk til \u00e5 vokse og helbrede. <\/p>\n\n\n\n Kollagen er et strukturelt protein som finnes i mange vev, som hud, sener og bein, og er en viktig strukturell komponent i brusk. Kollagen gir brusken styrke og skaper et rammeverk for de andre komponentene. Bruskmatrisen best\u00e5r av komplekse molekyler og proteoglykaner som er sammensatt av protein- og sukkerkombinasjoner. Deres funksjon er \u00e5 fange store mengder vann i brusket, som gj\u00f8r at den endrer form n\u00e5r den komprimeres og kan fungere som en beskyttende st\u00f8tdemper. Samtidig frast\u00f8ter proteoglykaner hverandre, og lar bruken opprettholde sin form og motstandskraft. <\/p>\n\n\n\n Omtrent 80% av eldre voksne i alderen 55 \u00e5r og oppover har tegn p\u00e5 slitasjegikt p\u00e5 r\u00f8ntgenbilder. Av disse opplever rundt 60% symptomer. Det er ogs\u00e5 ansl\u00e5tt at rundt 240 millioner voksne over hele verden har symptomer p\u00e5 slitasjegikt, der 30 millioner av dem er amerikanere. Postmenopausale kvinner har \u00f8kt forekomst av kneartrose sammenlignet med menn. <\/p>\n\n\n\n I tillegg til alder og sekund\u00e6re \u00e5rsaker som inflammatorisk leddgikt og tidligere skader og traumer, kan ogs\u00e5 andre risikofaktorer \u00f8ke sjansen for \u00e5 utvikle slitasjegikt. Dette inkluderer fedme, diabetes, forh\u00f8yet kolesterol, sex og genetikk. <\/p>\n\n\n\n Fedme er en risikofaktor slitasjegikt, spesielt i kneet. I tillegg til \u00e5 overbelaste kroppens vektb\u00e6rende mekanismer, har de metabolske og inflammatoriske effektene av fedme blitt ansett som medvirkende til slitasjegikt. \u00c5 opprettholde en ideell og balansert kroppsvekt, eller \u00e5 miste ekstra vekt, er viktig for de som er i faresonen for fedme. B\u00e5de diabetes og hyperlipidemi (forh\u00f8yet kolesterol), bidrar til den inflammatoriske responsen i kroppen som \u00f8ker risikoen for slitasjegikt. <\/p>\n\n\n\n Oksidasjon av lipider kan ogs\u00e5 skape avleiringer i brusk som p\u00e5virker blodstr\u00f8mmen til bein p\u00e5 samme m\u00e5te som blod\u00e5rene p\u00e5virkes av \u00e5reforkalkning. Forh\u00f8yet blodsukker, kolesterol og lipider, samt \u00f8kte frie radikaler i kroppen er oksidativt stress som vil overskride motstandskraften til brusk p\u00e5 celleniv\u00e5. \u00c5 ha kontroll p\u00e5 diabetes og hyperlipidemi er viktig for beinhelsen, i tillegg til den generelle helsen. <\/p>\n\n\n\n \u00c5 ha redusert \u00f8strogen, som oppleves av postmenopausale kvinner, \u00f8ker ogs\u00e5 risikoen for kneartrose, ettersom \u00f8strogen er beskyttende for beinhelsen og reduserer oksidativt stress til brusken. Arvelighet og gener kan ogs\u00e5 spille en rolle i slitasjegikt, ettersom personer f\u00f8dt med andre beinsykdommer<\/a> eller genetiske egenskaper, kan ha st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 utvikle slitasjegikt. For eksempel kan Ehlers-Danlos, som er preget av hypermobilitet, bidra til slitasjegikt.\u00a0<\/p>\n\n\n\n Prim\u00e6r slitasjegikt er en heterogen sykdom som betyr at den kan ha mange forskjellige \u00e5rsaker, det er ikke bare \u201cslitasjegikt\u201d. Alder er en medvirkende faktor, selv om ikke alle eldre utvikler slitasjegikt. De som utvikler det, f\u00e5r ikke n\u00f8dvendigvis alle assosierte smerter og symptomer. Som tidligere nevnt, kan ogs\u00e5 inflammatoriske og metabolske risikoer ogs\u00e5 \u00f8ke forekomsten av slitasjegikt, spesielt ved diabetes og forh\u00f8yet kolesterol. Tidligere skader og traumer, inkludert sportsrelaterte og repeterende bevegelser kan ogs\u00e5 bidra til slitasjegikt. <\/p>\n\n\n\n Selv om de eksakte mekanismene for brusktap og benforandringer er ukjente, har det blitt gjort fremskritt de siste \u00e5rene. Det diskuteres om at komplekse signalprosesser sliter ned brusk i leddene under leddbetennelse som en respons p\u00e5 skade. Andre endringer f\u00f8rer til at leddet mister bevegelighet og funksjon, noe som kan resultere i leddsmerter ved aktivitet. <\/p>\n\n\n\n I motsetning til andre typer leddgikt, utvikler smertene fra slitasjegikt seg vanligvis gradvis over flere m\u00e5neder og \u00e5r. Ofte \u00f8ker det med aktiviteter som belaster leddet, som l\u00f8ping eller langvarig gange. Smerter og leddhevelser har en tendens til \u00e5 \u00f8ke sakte over tid. Noen ganger, og spesielt ved mer avansert sykdom, kan en f\u00f8lelse av knasing eller sliping bli lagt merke til i ber\u00f8rte ledd. Artrose for\u00e5rsaker vanligvis ikke feber, vekttap<\/a> eller veldig varme og r\u00f8de ledd. Disse funksjonene antyder en annen tilstand eller type leddgikt.\u00a0<\/p>\n\n\n\n Helsepersonell kan vanligvis diagnostisere slitasjegikt ved \u00e5 f\u00e5 en fullstendig oversikt over symptomer, sykdomshistorie og ved unders\u00f8kelse av leddene. R\u00f8ntgenstr\u00e5ler kan v\u00e6re nyttige for \u00e5 sikre at det ikke er noen annen \u00e5rsak til smerten. Det er vanligvis ikke n\u00f8dvendig med MR, bortsett fra under uvanlige omstendigheter eller i tilfeller der det er mistanke om at brusken eller det omkringliggende leddb\u00e5ndet rives. <\/p>\n\n\n\n![\"Artificial](\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/artificial-human-knee-joint-model-in-medical-office-on-table--1024x681.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nHvem rammes av slitasjegikt? <\/h2>\n\n\n\n
Hva er risikofaktorene for slitasjegikt? <\/h2>\n\n\n\n
![\"Mid](\"https:\/\/velbehagklinikk.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/mid-adult-physiotherapist-woman-exercising-with-overweight-woman-indoors-in-rehabilitation-center-1024x682.jpg\")
Hva for\u00e5rsaker slitasjegikt? <\/h2>\n\n\n\n
Hvordan vet jeg om jeg har slitasjegikt? <\/h2>\n\n\n\n